HELSE/FRUKTBARHET/DYREVELFERD

Se med kuas øyer

Det har blitt utviklet VR-briller som simulerer hvordan kua ser omgivelsene sine, slik at du kan oppleve og kjenne det på egen kropp.

Silke Hansen

Rådgiver HMS i NLR

Anna Vøien Aaby

Rådgiver bygg i NLR

VR-briller kan hjelpe oss for å forstå bedre hvordan kua opplever omgivelsene som vi har laget for dem. Bildene fra et spesialutviklet kamera vises i VR-brillene og på PC-skjerm.

Foto: Silke Hansen

VR-brillene kan gi oss aha-opplevelser som motiverer oss for å tilpasse vår atferd og tilrettelegge de fysiske omgivelsene til kuas behov. På denne måten er VR-brillene et verdifullt pedagogisk verktøy som kan bidra til bedre HMS, dyrevelferd og økonomi i husdyrproduksjonene.

Innovasjon for HMS og dyrevelferd

VR-brillene har blitt utviklet av Beinto Weise ved utdanningsinstitusjonen Landwirtschaftliches Bildungszentrum Echem i Tyskland. VR-brillene kan simulere synet til storfe, gris og hest. Med utgangspunkt i den nye teknologien har NLR utviklet et prosjekt for å bedre sikkerhet, dyrevelferd, trivsel og effektivitet for bøndene med storfe og andre dyreslag.

Bedre dyrehåndtering

Misforståelser mellom mennesker og store dyr kan lett føre til alvorlige ulykker, materielle skader og mindre effektiv drift. Kua betegnes ofte som «Norges farligste dyr» fordi det skjer alvorlige ulykker hvert år ved håndtering av storfe, og nesten hvert år også en dødsulykke. Omfanget av materielle skader har vi ikke tall på. Enda mindre vet vi om hvor mye bonden taper fordi dyrehåndtering tok lengre tid eller kua ble stressa med dårligere produksjon og dårligere helse som konsekvens. Bedre dyrehåndtering er et viktig HMS- og dyrevelferdstiltak. Utover det har god dyrehåndtering vesentlig betydning for bondens økonomi og trivsel for alle som håndterer dyr. Det er derfor viktig at alle som håndterer dyrene har en bred forståelse av dyrets oppfatning av sitt ytre miljø.

Hvordan fungerer VR-brillene?

Bilder fra to spesialutviklede kameraer vises i VR-brillene og på en PC-skjerm. Gjennom egenutviklet programvare bearbeides bildene med ulike filtre og simulerer hvordan kua sannsynligvis ser. Programvaren er basert på dyreøyets anatomi og vitenskapelige artikler om dyrenes sensoriske fysiologi, de fleste fra USA og Canada. Lyssensibilitet og kontrastsyn er godt dokumentert gjennom studier, noen andre egenskaper er dårligere undersøkt.

Hvordan ser kua?

Det er store ulikheter mellom synet til kua og oss. Kua har et synsfelt på 330 grader. Vi ser i en vinkel på ca. 200 grader. Kua ser ikke hele synsfeltet skarpt, bare det som er i kort avstand rett foran henne. Øyene til kua er også mer lyssensible enn våre. Derfor trenger hun fem til ti ganger så lang tid for å tilpasse seg endrede lysforhold som når hun skal ut av eller inn i fjøset. Hun ser derimot bedre enn oss i mørket, og det gjør henne følsom for lysreflekser for eksempel et vannspeil. Kua ser flere enkeltbilder i en bevegelse enn vi gjør, noe som gjør at for eksempel armbevegelser er mer skremmende for henne. Kua ser blå, gul, grønn farge noe svakere og ikke rød.

«Øynene til kua er også mer lyssensible yenn våre»

Hva påvirker atferden?

Utprøving av VR-briller i et kufjøset. Vi ser skarpt i et synsfelt på ca. 200 grader. Legg også merke til gjødseltrekk og kanten til liggebåsene.

Foto: Silke Hansen

Synet er bare en av sansene kua bruker for å orientere. Også de andre sansene, hørsel, luktesans, smak og følesans fungerer ulikt menneskets sanser. For eksempel kan kua oppfatte høye lydfrekvenser som kan komme fra motorer eller solcelleanlegg. Benito Weise arbeider med å utvide VR-brillene for å simulere hvordan kua hører og for å kunne brukes for flere dyreslag. Utover sansene styres kuas atferd i stor grad av hennes behov som flokkdyr der rangordningen er viktig.

VR-briller som pedagogisk verktøy

Det er behov for innsikt i dyrenes opplevelse av omgivelsene (sensorisk fysiologi) og naturlige atferd for at vi kan tilpasse vår atferd og omgivelsene til dyrenes behov.

Foto: Silke Hansen

Slikt ser kua samme fjøset. Kua har et større synsfelt, men ser mesteparten uskarpt. Lyskontrastene er forsterket for kua. Legg merke til hvordan kua ser gjødseltrekket og kanten til liggebåsene. Bilde produsert med Animal Eye Simulator, C.O.M. Computer Output Management GmbH

For mennesker er synet det viktigste sanseorganet. Derfor er synet godt egnet for at vi kan leve oss bedre inn i kuas verden. VR-brillene brukes blant annet i utdanningen av husdyrfagsstudenter i Tyskland og har blitt eksportert til flere andre land. Mange som har prøvd «kubrillene», har følt på kroppen hvordan det ser ut og hvordan det føles for ei ku for eksempel å gå fra et fjøs på en dyretransport med ulik belysning, gjennom en melkerobot med skinnende metalldeler eller over en kant uten å kunne vurdere høyden. De sitter igjen med en ekte aha-opplevelse og utvikler mer forståelse og empati for dyrene samt bedre kunnskap om god utforming av dyrets miljø. Empatifølelsen motiverer til å endre egen oppførsel rundt dyra og tilpasse fjøsmiljøet etter kuas behov. Verdien i denne nye teknologien ligger derfor i VR-brillene som øye- og hjerteåpner, og i motivasjonen inntrykket fra VR-brillene gir for å gjøre tiltak for bedre dyrehåndtering.

Mindre stress for folk og dyr

Gode tiltak for bedre dyrehåndtering fører til mindre stress for folk og dyr. Relativt enkelt er det å tilpasse de fysiske omgivelsene, for eksempel å fjerne gjenstander som lager skygge, justere utformingen av drivganger eller belysningen i en dyretransport. Ved planlegging av nybygg eller ombygging av fjøs kan «kubrillene » veilede oss for å finne bedre løsninger for kua.

Minst like viktig er at vi tilpasser vår atferd. For eksempel kan vi gi dyrene mer tid når lysforholdene endrer seg på veien, unngå uhensiktsmessige bevegelser med armene og plassere oss på riktig sted til riktig tid. Det hjelper å bruke sone-konseptet og kuas balansepunkt for å flytte på henne. I USA har det blitt utviklet metoden Low stress stockman-ship av Bud Williams. Metoden, eller element av den, har blitt tatt i bruk av mange i Europa. I denne metoden brukes nærhet og distanse (eller «press» og belønning ved å lage større avstand) for å flytte på dyr.